Simone Thiis

For i all frenetiske business rundt hennes navn og skjønnhet kan man nesten glemme det viktigste: Virginia Woolf hører til romankunstens dristigste fornyere, og Mrs. Dalloway, Til Fyret, Orlando og Bølgene står som sentrale romaner i moderne litteratur. Med humor, poesi og stilistisk eleganse skildrer hun vårt skjulte, indre liv og utforsker forholdet mellom identitet, tid og bevissthet. Sammen med James Joyce ble hun den som skapte begrepet ”stream of consiousness”.

Virginia Woolfs liv handler om store overganger, et veldig spennings-og konfliktfelt – både i den ytre og den indre verden. Hun levde i en tid med stor sosial og politisk uro og opplevde utbruddet av to verdenskriger. Hun elsket havet. Barndommens somre ved havet ble Virginia Woolfs bilde på lykke hele livet. Hun elsket lukten av sjø, alle de merkelige lysstemningen og lyden av bølgene når hun lå i sengen om kvelden før hun sovnet som liten pike. Som voksen ga havet henne følelsen av uendeligheten og hvor lite mennesket er i forhold til naturen og elementene. Men det var også i vannets element hun endte sitt liv. Etter utbruddet av annen verdenskrig, en klar og iskald dag i mars, gikk hun ned til elven Ouse, la en tung stein i kåpelommen og vasset ut i vannet. Det finnes ikke noe bestandig, ikke noe fast i universet. Alt går i bølger, alt danser; alt er bevegelse og triumf. I forestillingen Virginia Woolf-dønninger av et liv møter vi Virginia i hennes byleilighet i 1920-årenes London. Forestillingen er basert på hennes dagbøker fra perioden 1922-1930. Musikken er originalskrevet og fremføres av tre musikere, som også utgjør menneskene Virginia Woolf er omgitt av, og som var en del av den berømte Bloomsbury-kretsen som Virginia selv var et sentralt medlem av.

Hun har mange steder skrevet om sin kjærlighet til London, til storbylivet, sladder og selskapelighet. I et av sine essays stilte hun spørsmålet: Er jeg en snobb? Mange ville nok gjerne legge svaret ja i munnen på henne. Hun var både feiret, beundret og omstridt i det engelske kultur- og selskapsliv. Samtidig strevet hun med lav selvtillit, angst og dype depresjoner – selv etter at berømmelsen ble en selvfølgelig del av hennes hverdag. Hun følte seg ofte ”annerledes” og ”utenfor”, en mer allmennmenneskelig følelse enn hun kanskje var klar over.

Når et menneske bestreber seg på å opprettholde en fasade, hvordan er da mennesket bak denne fasaden? Dønningene var store i hennes liv, og det er disse dønningene forestillingen vil vise.